- En spart kWh er like mye verdt som tre produserte kWh

Norske bygg synder i stor skala:
• Byggsektoren står for ca 50 % av elforbruket i Norge
• I den norske bygningsmassen utgjør elforbruket ca 80 % av den totale energibruken.
• Elektrisk oppvarming utgjør ca 40 % av den totale energibruken i byggsektoren

Energisparepotensial
• 23-30 prosent reduksjon av landets samlede elektrisitetsbehov innen 2035
• -23 TWh innen 2035 (herav 15 TWh elektrisitet); For nybygg -12 TWh og renovering -11 TWh
• Redusert elbehov tilsvarer mellom 4 og 5 gasskraftverk (Kårstø-størrelse)
• Eller ca 2400 vindmøller (ã 2 MW)

Spart elektrisitet i byggsektoren kan ”flyttes” til sektorer med store klimagassutslipp
• Kraftverkene til havs står for om lag 20 prosent av Norges totale utslipp av CO2. ”Flytting” av elforbruk i bygningsmassen til elektrifisering offshore vil kunne bidra til vesentlig reduksjon av klimagassutslipp.
• Biltrafikken utgjør ca 20 % av Norges totale utslipp av klimagasser. ”Flytting” av elforbruk i bygningsmassen til elbiler vil bidra med reduksjon av klimagasser.
• Reduksjon på 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, 6 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2050. Lavutslippsutvalget (NOU 2006:18, Et klimavennlig Norge). Basert på energieffektivisering i ny og eksisterende bygningsmasse, utfasing av olje gjennom fornybar energi (sol og bio) og fjernvarme.

Sparer naturen
Ved å redusere energiforbruket sparer du naturen for utbygging av flott og uberørt natur, vassdrag og forurensninger av luft og vann. Samtidig sparer du penger selv.

Energiforbruket i verden øker med ca. fem prosent i året. Med økt energiforbruk vokser også forurensningen. Dette har store konsekvenser – både for vårt globale miljø og for vår helse.

Nordmenn har verdens høyeste strømforbruk
Regnet per innbygger er Norge det landet med høyest elektrisitetsforbruk. Det norske forbruket av elektrisitet (el) har de siste årene steget med over én prosent i året. I og for seg ingen høy prosentandel, men omregnet til energimengde utgjør dette hele 1-1,5 milliarder kilowattimer (kWh), eller ca. to Alta-kraftverk.

Det finnes formildende omstendigheter:
Vi lever i et ganske kaldt land, vår energikrevende industri bruker store mengder elektrisitet, og vi bruker større andel strøm til oppvarming enn de fleste andre.

Men det forklarer ikke hvorfor vi nordmenn f.eks. bruker 2,5 ganger mer strøm til elektrisk lys enn våre naboer i Sverige og Danmark.

Tall innhentet fra Nordel, en organisasjon bestående av Statnett og tilsvarende virksomheter i de øvrige nordiske landene, viser at det norske forbruket av elektrisitet har økt med 28,1 TWh siden 1990. I samme periode har forbruket økt med 16 TWh i Sverige, som har nesten dobbelt så mange innbyggere som Norge. I Danmark, med 5,5 millioner innbyggere, har økningen vært på bare 5,3 TWh.

Norske husholdninger og bedrifter ville ha spart 22,8 milliarder kroner hvis veksten i elforbruket i Norge hadde vært like lav som i Danmark.

– I stedet for å bidra til strømsparing har norske politikere vært mest opptatt av hvordan de skal klare å dekke veksten i elforbruket, sier Bård Baardsen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening til Dagsavisen.
– I dag er entusiasmen mye større for å bygge seg ut av problemene enn den er for å spare én kilowattime strøm, sier Baardsen.

Norge til EFTA-domstolen
EFTA-avtalens overvåkningsorgan ESA bestemte 12.11.08 å bringe Norge inn for EFTA-domstolen. Årsaken er at Norge ikke har fullt ut implementert et direktiv som handler om energieffektivisering i bygninger.

Norge skulle ha tilpassett lovverket til dette direktivet 4. januar 2006.

Direktivet pålegger medlemslandene å stille minimumskrav til energieffektivisering i bygninger, og gjøre disse kravene gjeldende for nye bygninger og allerede oppførte bygninger over en viss størrelse.

Direktivet er en del av en større pakke med lover, som tar sikte på å bedre energiøkeffektiviseringa i Europa.

Store potensialer ikke utnyttet
Den norske bygningsmassen står for hele 40 prosent av Norges totale energiforbruk. De aller fleste næringsbyggene kan redusere sitt forbruk med mellom 20% og 35% med begrensede investeringer. Paradoksalt er det normalt mest å spare i nye næringsbygg.

De fleste er enige om at en dramatisk mer effektiv bruk av energi i bygg er et hovedvirkemiddel i arbeidet for å bremse klimaendringene. Nå peker en ny rapport laget av Siemens og Bellona på flere forhold som står i veien for energieffektivisering av Norges bygningsmasse. Lovverk, finansiering, organisering og for svake støtteordninger er fire hovedutfordringer for å utløse mer energieffektivisering i bygninger.

Bellona foreslår fire virkemidler for å få i gang energieffektivisering:
• Skjerpe teknisk byggforskrift (TEK) med 25 prosent hvert 5. år, slik som Danmark gjør.
• Minimum tredoble budsjettet til Energimerket, slik at dette løftes til klimatiltak.
• Innføre Performace Contracting slik at finaniseringsbarrierer blir brutt. Innføre rettighetsbasert støtte.
• Utrede hvite sertifikat.

- Myndighetene har nå en gylden mulighet til å følge eiendomsaktørenes ønske, og hjelpe dem i å være med i klimakampen. Den sjansen bør de gripe, sier Ane T. Brunvoll, leder for energiavdelingen i Bellona.

- Rapporten fra Bellona og Siemens er et prisverdig initiativ, og setter fokus på et viktig område. Mer effektiv energibruk i bygg er kanskje det aller viktigste tiltaket for å møte de store utfordringene på energi- og klimasiden. Derfor er identifisering av barrierer som hindrer tiltak på området svært viktig, sier kommunikasjonsansvarlig Bård Bjerkaker i Enova.

Hele rapporten kan lastes ned her (PDF-dokument) Reduser energiforbruket ditt hjemme:
Statsforetaket Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. På deres nettsider viser de til fire muligheter til å bruke mindre strøm hjemme – uten å redusere komforten:

• Du kan redusere behovet for oppvarming
Mye av energien du bruker går til å varme opp bolig og vann. Isolerer du bedre, og reduserer varmetap fra vinduer og dører, vil du kunne halvere energibehovet. Husk å kjøpe A-merket elektrisk utstyr.
Les mer her

• Du kan bruke varmen flere ganger
Et godt ventilasjonssystem bruker den “gamle” varme lufta til å varme opp den kalde friske lufta.
Les mer her

• Du kan styre varmen
Styring av ventilasjon, oppvarming og belysning sørger for at du har det komfortabelt når du er hjemme, og sparer energi når du er borte.
Les mer her

• Du kan bruke alternativ oppvarming
Varmepumpe, pelletskamin eller effektive vedovner er eksempler på varmekilder som bruker lite strøm, men gir god varme. Husk: Varme trenger ikke å være elektrisk!
Les mer her

Søk om tilskudd!
Regjeringen har innført en tilskuddsordning for alternativ oppvarming og elektrisitetssparing i husholdninger og ønsker å videreføre denne. Ordningen er et bidrag til husholdninger som ønsker å gjøre gode og bevisste energivalg. Produkter støttes med inntil 20% av dokumenterte kostnader, opptil et maksimalt støttebeløp. Sats for tilskudd til pelletskaminer og sentralt styringssystem er inntil 4.000 kroner. Sats for tilskudd til solfangere, varmepumper og pelletskjeler er inntil 10.000 kroner. Enova SF har fått i oppdrag av Olje- og energidepartementet å gjennomføre ordningen.
Les mer og lever søknad her

Kilder:

• Enova.no
• Enok.no
• Lavenergiboliger.no
• Norge til EFTA-domstolen, Nationen, 12.11.2008
• Bremser energieffektivisering, tu.no, 24.11.2008
• Ny rapport fra Siemens og Bellona om Energieffektivisering, enova.no, 24.11.2008
• Barrierestudiet om energieffektivisering i norsk byggemasse, Miljøstiftelsen Bellona og Siemens AS
• SFT (2007) ”Reduksjon av klimagasser i Norge. En tiltaksanalyse for 2020”
• “Klimaforliket – Tiltak i tide? Hva må gjøres i eksisterende bygningsmasse for å nå nasjonale målsettinger?”, SINTEF Byggforsk