Bioenergi er et samlet begrep på energimessig utnyttelse av biomasse. Biomasse forekommer i mange ulike former med ulike egenskaper. Fellestrekket er at de har sitt opphav i fotosyntesen, som utnytter energien i sollyset til å frigjøre elektroner fra vannmolekyler. De energirike frie elektronene benyttes i cellenes stoffskifte til å bygge opp organiske molekyler i planten gjennom å binde karbon fra luften.
Bioenergi er energi dannet ved omforming av plante- og dyrematerialer til energi. Det vanligste bruksområdet for bioenergi er oppvarming.

De vanligste bioenergi-kildene er:

• Ved, flis, bark, lignin (avlut) og alkoholer fra skogbruk og skogindustri.
• Halm, husdyrgjødsel, energiskog, gras, planteolje, alkoholer og biogass fra jordbruk og agro-industri.
• Organisk avfall fra næringsmiddelbransjen, husholdninger og biomassebasert industri.

De vanligste bruksområdene er:

• Ved og pellets i mindre ildsteder
• Flis, bark, halm, briketter og fast avfall i større varmesentraler
• Foredlet biobrensel i små og store kjeleanlegg
• Biogass av gjødsel og avfall til kraft/varmeproduksjon. Er et sluttprodukt ved anaerob nedbrytning av organisk materiale. Består hovedsakelig av metan og karbondioksid
• Biodiesel og bioetanol til transport

Bioenergi gir betydelige miljøfordeler:

• Fornybar energikilde
• Ingen utslipp av drivhusgasser
• Minimale utslipp av SO2
• Reduserte utslipp av NOx
• Ved moderne forbrenningsteknikk: lave partikkel-og sotutslipp
• Ressursbesparende utnyttelse av biologisk avfall

Bioenergi gir arbeidsplasser og næringsutvikling:

• 300-400 arbeidsplasser pr. utbygd TWh
• Bioenergi er en lokal energiressurs
• Økt forbruk av bioenergi vil stimulere næringsvirksomheter og sysselsetting i distriktene – og gi arbeidsplasser også utover anleggsfasen

Satsing på varme er Norges billigste klimatiltak – Utbygging kan igangsettes umiddelbart basert på eksisterende teknologi:

• Ingen prototyper eller konseptutvikling
• Kraftig reduksjon i CO2-utslipp ved å erstatte fossilt brensel med regional, fornybar varme
• Frigjøring av 30 TWh strøm til strømspesifikke formål
• Eliminerer behovet for å importere kraft fra forurensende kullkraftproduksjon
• Kraftig styrkning av dagens verdikjeder for biomasse gir nye varige og miljømessig fremtidsrettede arbeidsplasser over hele landet

Bioenergiressurser i Norge:

• Det teoretiske tilvekstpotensialet Norge er ca. 425 TWh per år, hvorav 100 TWh er akvatisk biomasse.
• Utnyttelsen av bioressurser i Norge er lav i forhold til land som Sverige og Finland. Det er ønskelig å øke bruken av bioressursene våre på en effektiv måte.
Potensialet for utnyttelse av biomasse i Norge ligger på ca 75 TWh/år. Dette er medregnet alle ressursene vi har, og det er urealistisk å forvente å kunne utnytte alt dette.
• I dag brukes ca 16 TWh/år til energiformål, bioenergi som energikilde antas å ha et økningspotensiale på ca 45 TWh/år. Både i Sverige og Finland ligger utnyttelsen i underkant av 100 TWh/år fra bioenergi

Bioenergiressurser globalt:

Den totale tilveksten av biomasse på landjorden tilsvarer en energimengde på ca. 660 000 TWh/år. Bare en liten andel av denne tilveksten utnyttes til å dekke verdensbefolkningens behov, mesteparten trengs for å opprettholde økosystemet. Tilgjengelig biomasse som ikke foredles til mat eller varige produkter, kan i prinsippet utnyttes til energiproduksjon.

Biogassressurser i Norge:

Enova-rapporten “Potensialstudie for biogass i Norge” fra oktober 2008 viser til at totalt teoretisk potensiale for biogassproduksjon i Norge er estimert til ca 6 TWh per år, der den største bidragyteren er husdyrgjødsel med ca 2,5 TWh pr år (42%), deretter kommer industri (23%) og matavfall fra husholdninger, storhusholdninger og handel (16%).Potensialet fra skogressurser er ikke inkludert i studiet.

Utnyttelse av biogass i Norge i dag: Enova-rapporten har kartlagt at ca. 180 GWh blir produsert fra biogassanlegg i Norge, basert på datainnsamling fra de aktuelle anlegg. Det presiseres at det mangler data fra ca 30% av anleggene. Om lag halvparten av produsert biogass blir benyttet til varmeproduksjon, 18% til elektrisitetsproduksjon, 2% blir oppgradert til drivstoffkvalitet, 19% blir faklet, mens 9% har usikker bruksform.

Kilder, anbefales også for mer utfyllende informasjon:

Info om bioenergi på www.fornybar.no
Info om biogass på www.fornybar.no
Potensialstudie biogass, Enova, Oktober 2008.
“Hvorfor Bioenergi”, Norsk Bioenergiforening, September 2007.